tirsdag 8. februar 2011

Innledning til oppgave om informasjonskløft

For den som har, han skal få, og ha i overflod; men den som ikke har, han skal miste til og med det han har” lyder det i Matteusevangeliet, 25:29. Dette er noe som i mange sammenhenger kan brukes mot dagens samfunn. Goder og byrder er ulikt fordelt, under her havner flere kategorier sånn som inntekt, sosial status, mens også kunnskap og tilgang til informasjon. Vi vil alltid finne de i samfunnet “som vet” og de “som ikke vet”, mellom disse oppstår det informasjonskløfter. Nasjonal digital læringsarena (NDLA) definerer begrepet slik:

“Informasjonskløft er noe som oppstår når innbyggerne i et samfunn har ulike kunnskaper og ulik tilgang til informasjon. Det viser seg at de som har kunnskap og innsikt fra før er bedre i stand til å nyttiggjøre seg informasjon fra massemedia på en effektiv måte enn de som ikke på forhånd har denne kunnskapen”1

I denne oppgaven ønsker jeg å gå nærmere inn på hvordan media er med på å skape, forsterke og motvirke informasjonskløft. Jeg ønsker å sette lys på basismediene tv, radio og avis, men ønsker også å knytte inn internett.

mandag 10. januar 2011

Oppsummering av første termin

Første termin gikk raskt unna, og vi har nå gått inn i et nytt år, men mange nye spennende emner i mediefaget. Vi rakk å gjøre mye spennende i løpet av første halvår, og noe av det som falt best i smak var når vi fikk mulighet til å bruke våre kreative sider. Her snakker jeg selvfølgelig om filmproduksjon. Dette var et spennende og lærerikt prosjekt, men også krevende. Jeg tror de fleste ble veldig fornøyd med sluttresultatet, og kan tydelig se at kunnskaper fra første år med media kommer godt med.

Vi starter året med emnet mediestrategie, hvor alle elevene i klassen var med på å lage en kommunikasjonsstrategi for Kongsberg videregående skole. Dette var noe som både var spennende, og veldig lærerikt. Kommunikasjonsstrategien fremførte vi for rektor ved skolen, samt ansvarlig for skolens hjemmeside og seksjonsleder ved skolen.

Gjennom året har vi også gått igjennom flere filmsjangere. Jeg valgte sjangeren “dogmefilm”. Det er veldig lærerikt å sette seg inn i en spesiell sjanger. Jeg valgte å skrive et innlegg på bloggen om akkurat denne sjangeren, innlegget kan du lese her.

Det siste temaet vi tok for oss i første termin var emnet “det digitale mediesamfunnet”. Her gikk vi igjennom internetts historie, og snakket mer om emnet vi har vært innom tidligere; sosiale medier. Temaet sosiale medier er et tema jeg selv synes er veldig spennende, og liker godt å lære om dette.

Jeg gleder meg til å gå inn i dette nye året, med nye spennende emner som jeg gleder meg til å lære mer om. Alt i alt var forrige termin et lærerikt halvår, og en god introduksjon på hva vi har i møte.

Ida

mandag 22. november 2010

Internetts historie

Internetts historie startet så sent som på midten av 60-tallet. Den kalde krigen herjet, og Amerikanerne var ute etter å utvikle et kommunikasjonssystem som kunne motstå virkninger av et atomangrep. I 1964 kom det store gjennombrudd. Paul Baran var forskeren som utviklet en metode som gjorde det mulig å overføre data over telenett.














ARPANet var internetts forløper, og ble etablert i 1969. ARPANet skulle sørge for at nettet ikke skulle bryte sammen selv om en enhet ble satt ut av funksjon, det som vi i dag kaller krasjet. Interessen for nett var sto, og selskapet fikk derfor rask flere samarbeidspartnere, noe de ikke hadde vært en del av planen. I 1973 ble Norge koblet til ARPANet, som første land utenfor USA.

I løpet av 80-åreneble det utviklet, etter modeller av ARPANet, nye datanettverk. Flere av nettverkene ble i 1989 koblet opp mot ARPANet og fikk navnet “internett”. Kun to år senere, i 1991, ble internett åpnet for kommersiell bruk.

Den dag i dag har man utallige muligheter på internett. Du kan dele informasjon, handle, spille, se filmer og serier osv. Internett har blitt en digital verden. Internett er også gjort det mulig å kommunisere på tvers av landegrenser. På mange måter har internett gjort verden mer samlet.











Jeg har valgt å kun bruke to kilder. Den ene er skrevet av Merete Asak. Hun har sin egen hjemme side hvor hun har skrevet stoff relatert til internett. Siden hennes er knyttet opp mot “Powertech” som var firmaet som først ute med å kunne tilby kommersielt internett her i landet. Ut i fra dette vil jeg derfor tro at det som er skrevet av Merete Asak er sikkert stoff. I og med at det jeg får lite informasjon ut i fra siden til Asak, kan jeg selvfølgelig ikke være 100 % sikker på at dette er sikre kilder.

Jeg har også valgt å bruke wikipedia som kilde. Wikipedia er en brukerstyrt siden, altså hvem som helst kan legge inn stoff. Jeg kan derfor ikke være sikker på at alt som står der inne er 100 % sikkert. Men jeg har sjekket stoffet bra begge sider mot hverandre, noe som gir meg en viss trygghet. Jeg vil konkludere med at kildene jeg har brukt er nokså sikre.

Kilder
Anonym (2010) “Internett”
http://no.wikipedia.org/wiki/Internett#Internetts_tekniske_utviklingshistorie
Lastet ned 18.11.2010

Merete Asak (ukjent årstall) “Internetts historie”
http://www.merete.com/cool/historie2.htm
Lastet ned 18.11.2010

mandag 27. september 2010

Dogmefilm - Dancer in the dark

I europeisk filmhistorie finner vi flere tidsepoker, jeg valgte dogmefilm. Dogmefilm ble for første gang presenter under filmfestivalen i Cannes, 1995. Filmen som da ble presenter var laget av et dansk kollektiv av filmressigører som kalte seg Dogme 95. I spissen av disse ressigørene stod Lars Von Trier og Thomas Vinterberg.

Ressigørene, Dogme 95, ønsket at fokuset i filmen skulle ligge ved den gode fortellingen, og de måtte derfor etablere en ny måte å tenke filmproduksjon på. Deres slagord rundt filmproduksjon var; "Film er ingen illusjon". Dogme 95 utarbeidet også 10 regler som må følges korrekt om filmen skal komme under kategorien "dogmefilm"

Det har vært mange reaksjoner rundt dogmefilm, hvor opplevelsen av filmene både er negative og positive. Det er mange som mener at dogmefilm virker at filmen virker amatøraktig, men andre mener at dogmefilmene er mesterverk.


De ti dogmereglene

1. Opptak må gjøre på stedet. Rekvisitter må ikke innhentes. (Hvis en spesiell rekvisitt er nødvendig for historien, må innspillingsstedet legges dit denne tingen finnes).

2. Lyden må aldri tas opp separat fra bildene - eller omvendt. (Musikk kan ikke brukes med mindre den spilles der scenen tas opp).

3. Kamera må være håndholdt. Alle bevegelser som kan foretas med hendene er tillatt. (Ingen opptak må finne sted der kamera står - opptakene må skje der filmens innhold skjer).

4. Filmen må være i farger. Spesiallys/kunstig lys er ikke tillatt. (Hvis det er for lite lys for opptak, må scenen utelates, eller en enkel lampe kan knyttes til kameraet).

5. Optiske linser og filter er forbudt.

6. Filmen må ikke inneholde overfladisk action. (Mord, våpen o.l. må ikke forekomme).

7. Tidsmessig og geografisk forskyvning er forbudt. (Det vil si at filmen må foregå her og nå).


8. Sjangerfilm er ikke akseptabelt.

9. Filmformatet må være Academy 35 mm.

10. Regissøren må ikke krediteres.

Dancer in the dark
Filmen "Dancer in the dark" er en film med manus og regi av Lars Von Trier. Hovedrollen spilles av sangere, modellen og skuespilleren,
Björk Guðmundsdóttir. Store deler av filmen er filmet med håndholdt kamera, og man får en følelse av at dette er en dokumentarfilm. Den fyller også dogme 95 sine krav, og ligger derfor under kategorien dogmefilm.

Filmen handler om alenemoren, Selma, som flytter til USA og bosetter seg på bygda. Her skaffer hun seg en jobb på fabrikken like ved. Selma lider av en uhelbredelig øyeskydom, noe sønnen også gjør. Men selv vet han ikke om øyesykdommen han lider av. I all hemmelighet sparer Selma penger, slik at sønnen skal kunne utføre en øyeoperasjon og leve et fullverdig liv, uten plager på øynene.




Kildeliste:
http://no.wikipedia.org/wiki/Dogmefilm
http://nrk.no/film/1304666.html
http://www.filmweb.no/film/article66638.ece

søndag 27. desember 2009

Oppsummering av terminen

Da er vi endelig ferdig med første termin av skoleåret 09/10. Det har vært et spesielt år for oss som begynte i 2. klasse, for første gang hadde vi muligheten til å velge fritt blant visse fag. Jeg var fra starten av sikker på at jeg ikke ville velge realfag, men fag innenfor den språklige og samfunnsfaglige delen. Ett av fagene jeg endte opp med var media. At jeg valgte media-faget er noe jeg ikke angrer på i det hele tatt. Det har så langt vært et spennende, og morsomt fag. Jeg har lært mye nytt, mye fordi jeg synes det er gøy å jobbe med, og derfor arbeider jeg godt med faget.

Etter kun et halvt år sitter jeg igjen med mye ny kunnskap, både når det kommer til aviser, medievaner, nyheter, og det å lage en egen avis. Mediefaget har virkelig vært positive i forhånd til mine forventninger til faget. Det er et fag jeg gleder meg hver uke til å ha, det er ikke så ille å komme på skolen på mandager når jeg vet jeg har media i første time.

Jeg tviler på at faget ville vært så spennende om det ikke hadde vært for læreren vi har. Jan-Arve er en lærer som vil lære bort, det er interessant å høre på det han har og fortelle, og lære bort. Jeg gleder meg til et nytt halvår med media. Jeg ser fram til det vi skal lære. Jeg håper og tror at dette vil bli et like bra og lærerikt år som 2009.

(mediaklassen 2009)

Ida

torsdag 15. oktober 2009

Aktuell nyhet fra uke 42

Jeg har valgt nyheten om ankingen av saken til Moland og French. Dette er en nyhet som lenge har vært i media bildet, men er fortsatt like aktuell. Tjostolv Moland og Joshua French ble tirsdag 13. september dømt til fem ganger dødsstraff etter anklager om både drap, medvirkning i drap, drapsforsøk og spionasje.

Moland og French valgte og anke saken. En måned etter at de ble dødsdømt tar saken opp igjen. Tirsdag 13. oktober startet ankesaken i rettssalen i Kisangani, Kongo. Det ble mye dramatikk under ankesaken tirsdagen, hvor motpartens advokat mente at ankene til Moland og French skulle avkastes, grunnet at de var levert for sent. Senere avviste dommeren forsøket på å få avvist anken. Ankesaken varte ikke lenge da advokaten som representerte de sivile partene i retten, ba om at retten ble utsatt i 48 timer. Dette ble bedt om for at bistandsadvokaten skulle få gått igjennom ankepunktene til nordmennenes kongolesiske advokat. Aktoren samtykket til forslaget.


Saken som s
kulle fortsette torsdag 15. oktober ble forsinket på grunn av dårlig vær. Da Moland og French først ankom, og var forberett på å forklare seg for retten. Men ankesaken ble igjen utsatt, denne gang til onsdag. Hva som skjer fremover er uvisst, men French har uttalt at han har troen på at han og Moland vil være ute av Kongo i løpet av 2010.


Tjostolv Moland og Joshua French


Jeg vil si at dette er en nyhet som tilfredsstiller mange av nyhetskriteriene. Nyheten er helt klart sensasjonelt. Det hender seg ikke ofte at norske menn blir dømt til døden, i hvert fall ikke i vår tid. De ha nå også dratt elitepersoner inn i saken, hvor de har fått kjendisadvokaten Morten Furuholmen. Jeg vil også si det fyller kravet til en konflikt. Kongo krever Norge for penger, er de skyldige eller uskyldige? Nyheten er også viktig. Den er relevant for mange, og kan være med på å berøre. Jeg vil også si at nyheten har spor av identifikasjon. Vi føler en viss tilknytning til saken, i og med at det har med nordmenn å gjøre. Saken er også aktuell, i og med at det er en sak som ikke tar slutt. Jeg vil også si at noen av punktene begynner og "svekkes". Saken har lenge vært i media bildet, og folk begynner kanskje å bli lei. Men vi holder oss oppdatert, i og med at vi føler en viss tilknytning til saken. Jeg tror dette er en sak som kommer til å være aktuell, fram til den tar slutt.


Ida

søndag 11. oktober 2009

Arbeiderpartiet

Arbeiderpartiet var partiet som vant stortingsvalget. Under sin valgkampanje nådde de ut til folket på flere forskjellige måter, mye med hjelp av media. Vi vil nå legge fram noe av mediene de har brukt, vurdere de ulike måtene, og hvor effektivt vi tror dette har vært.


Partienes hjemmesider

Hjemmesiden til Ap er oversiktlig, lett og finne fram for både unge og gamle. Siden er mest rettet til de voksne, hvor de har utdypet seg for det meste i saker de eldre er opptatt av. De når ikke ut til unge på en like god måte.

Det som er positivt med deres hjemmeside er at de linker til de forskjellige nettsamfunnene vi kan nå dem må, å lese mer om dem.


Anbefaling:

Vi synes at de burde konsentrert seg mer om de unge også, hvor de hadde fordypet seg mer i ungdommelige saker. Ungdomspartiet deres ”Arbeidernes ungdomsfylking ” http://www.auf.no/

Har en side hvor de når godt ut til ungdom. Vi synes dumt av AP og ikke legge ut noe link til denne siden, hvor de ville nådd bedre ut til de unge, og kanskje vunnet flere stemmer.


Facebook

Partilederen og våres statsminister, Jens Stoltenberg, opprettet i august 2008 en egen tilhengergruppe på facebook. Her oppfordret folket til å komme med innspill og delta i diskusjoner og debatter. Han kommer ofte med nye innlegg, bilder og videoer. Vi har også sett reklame på facebooks side, hvor annonsert for hans tilhengergruppe. I og med at det er mange unge brukere på facebook er dette en god måte og nå fram til disse. Det blir også flere og flere eldre brukere av facebook, og de når derfor også ut til disse på et vist stadium.

Arbeiderpartiet har også en egen gruppe hvor du kan stille spørsmål til partiet og de svarer. Dette er en veldig god måte og kommunisere på, hvor vi får en god toveiskommunikasjon.


Anbefaling:

Vi synes facebook er en god måte å nå ut til både unge og eldre mennesker, men unge er de som står mest i sentrum. Du holdere deg oppdatert, og kan få svar på spørsmål du lurer på. Alt i alt en god måte å bruke media på.


Twitter

Jens Stoltenberg har opprettet en ”twitter” konto hvor han under valgkampanjen ”twittret” om hva som skjedde og saker angående han selv. Det var også andre fra AP som hadde twitter-kontoer. Twitter er kanskje ikke så lett og skjønne for de som ikke er kjent med siden. Det er lite oversiktlig, men du får greit fram det han sier.

Anbefaling:
Vi synes at det bra de bruker en kanal gjennom ”twitter”. De vil da nå fram til de som bruker denne tjenesten, noe som er flest unge. Alt i alt er kanskje dette tjenesten vi ville droppet og brukt, det er jo noe tidskrevende, og du når ikke fram til så mange. Det er ca 1.6 % nordmenn med twitter, noe som gjør at du strekker fram til svært få. Det er da bedre og bruke andre tjenester.


YouTube

Arbeiderpartiet har valg og lage en egen konto på youtube og legge ut deres egne filmer. Dette er lett for mange og finne fram til deres valgkampanjer og se tidligere intervju med partileder. Det er oversiktlig og lett og finne det du søker etter.

Anbefaling:

Vi synes det er veldig bra at AP har brukt youtube. Det er mange unge og eldre som bruker youtube hver dag og de når derfor ut til mange. De som lurer på hvordan partiet er og vil høre dem tale er det veldig greit å ha ens side som dette. Vi synes det er veldig positivt at du har brukt youtube.